Utsagnet kan sies å være essensen av Jesus prekener.
Han snakker om himmelriket som en realitet. Og til og med fra enkeltes tolkning som livet slik det artet seg for ham (Nietzsche).
Egypt var ganske riktig på vei mot himmelriket.
Amon var smeltet sammen med Ra. Og egentlig var Ra, sola, den eneste virkeligheten da Egypt gikk under.
Det var det helvetet Jesus levde under, det var den virkeligheten han befant seg i, hvis han kom fra et Egypt i totalt kollaps til Israel (som antitesen av Egypts virkelighet ca 1000 år f.kr).
Da Jesus sier at jødene ikke kan tro på både gud og Amon kan han mene Ra.
Amon var avlegs.
Det er også mulig at Jesus ikke forholdt seg til Isis som gudinne.
Selv om han giftet seg med henne under korsfestelsen.
Dette betyr at vi dels kan ta avstand fra Jesus hvis vi ser egyptisk historie under ett.
Jesus var kun en del av Egypts sammenbrudd.
Den andre betydningen av En Annen Verden var derimot Egypts virkelighet under hele Egypts historie.
Og den virkeligheten henger sammen med mytologiens opphav. Afrika.
De sto overfor døden, de mytologiske bildene som menneskene hadde båret med seg, f.eks katten og bikkja, fikk i Afrika sin avsløring.
Samtidig var det i det horrorshowet de fant Gud.
Forholdet til gudeverdenen i Egypt er så nært og totalt at mytologien vender seg til de døde.
Deres ferd på veien for å bli ett med Osiris og å møte Isis ble ledsaget av bønner, fortellinger.
Å lese litteratur eller religiøse bøker som en adspredelse eller et studium blir utfra en egyptisk virkelighet en latterlighet.
Du kan ikke finne gud ved å lese deg fram til ham. Men du kan få med deg en reisebok på veien. Når du dør.
Alexander den Store kommer her inn som en forklaring. Og den gordiske knuten hans er den virkeligheten vi alle sitter og sliter med.
Biblioteket i Alexandria kan dels sees som en ironi. Alexander var vel belest. Det gjorde det derimot ikke mulig for ham å skjønne poenget, eller å komme fram.
Men Alexandria kan også sees som en avvisning.
Det var slik egypterne så oss. Som grekere og romere.
Mennesker som hadde mistet kontakten med virkeligheten og befant seg i kjedelige biblioteker.
Og den visdommen tok Jesus også med seg.
Han skrev ikke ned en setning.
