Vi har den gordiske knuten.
You shall not pass!
Og Egypt sett som møtet med vårt utgangspunkt og møtet med Gudinnen må nødvendigvis føre til den situasjonen.
Du kan ikke gå inn i kaos og deretter finne noe mer spennende på den andre siden.
Unntatt negere.
Og der en en mulig forklaring på romernes Ulvemor.
De, i motsetning til egypterne, hadde ingen kontakt med den virkelige faren.
Hvis du ser mot Afrika, og skjønner at det har foregått et møte der ettersom noen har satt opp noen enorme pyramider, vil det første du tenker ikke være det å bli angrepet av en løve eller å bli trampet ned av en elefant.
Du ser for deg den fryktelige sorte.
Djevelsk stirrer han mot deg.
Du kan skimte sivbåtene i det fjerne.
Snart kommer de.
Italieneren forsøker å møte en symbolsk fare i form av et ukjent svart menneske som bilde på noe uutgrunnelig i seg selv.
Og han benytter nesten nøyaktig det samme symbolet som den egyptiske religionen.
Men her er det snakk om et møte på italiensk jord. Eller amerikansk jord hvis vi skal tolke katastrofen dithen at negerslavene til Amerika var en av konsekvensene.
Ettersom møtet skal foregå på italienerens trygge og solide grunn med hvite tradisjoner er den eneste løsningen å gjøre seg til venns med det kommende monsteret.
Han finner derfor ikke ulven i seg selv som et mulig møtepunkt.
Den flykter klynkende bort da han skjønner at han på en eller annen måte må møte scenarioet.
Han forestiller seg Mamma Ulv.
Ulvemoren er derfor den symbolske helgenen for invaderende styrker som har gått feil, som invaderer fordi de føler seg invadert.
Alt fra Japans invasjon av Ux til italienerens bemektigelse av Kaoset Bakenfor Kaos i Afrika.
Og hun ligger der som en sykdom hos Hitler.
